Oppvekst

Om besteforeldre og Gjendekjeks

"De har gjendekjeks gjemt i boden, tørre bleier, og Elias på padden."

 

Det diskuteres overalt: At Larvik skal vokse, ha flere innbyggere, bli en attraktiv bokommune.

Vi vil ha flere småbarnsfamilier, foreldre med utdannelse, barn som kan fylle opp skoler og barnehager, idrettslag og hverdagen. Ut av Oslo skal de, hjem til Larvik.
Det er skrevet strategier, gjennomført undersøkelser, hentet inn i eksperter. Vi diskuterer skolestruktur og byutvikling.

Men det finnes også noe annet her i kommunen, som ikke er rasjonelt, som handler om følelser og kjærligheten som bor i en helt vanlig familie.

Vi leter etter hus i Larvik nå. Jeg og min mann og vår datter Nanna. Selvfølgelig ønsker vi oss jobber som vi liker, en god barnehage, roligere hverdag og plass til å puste.

Er det ikke rart hvordan det man i mange år har vært borte fra, plutselig blir det man ønsker for sin egen familie?
Og hvordan det å komme hjem, plutselig gir en helt ny ro?
"Tenk å ha en bestemor eller bestefar som henter i barnehagen og lager fiskeboller i hvit saus til middag." Foto: Morten Rakke

Men aller viktigst er to mennesker som bor i et grått hus ved havet på Hummerbakken. Mamma og pappa har bodd der hele livet mitt, og alltid hatt døren åpen for meg og min søster, og nå for våre barn igjen.
De har gjendekjeks gjemt i boden, tørre bleier, og Elias på padden.

De går opp og ned til kaninene, opp og ned til hestene, leter etter kongler i skogen og reiser til Lillestrøm for å kjøpe trampoline på Finn.
For et lite menneske på halvannet år, er ingenting finere enn å komme hjem til mormor og bestefar. De er der, når livet går opp og når livet går ned.

Midt oppi alt dette, sitter vi voksne og ser på livet som ikke lenger handler om fester og reiser og Oslo, men akkurat dette: at mormor stryker Nanna over ryggen i stresslessen foran peisen.

Er det ikke rart hvordan det man i mange år har vært borte fra, plutselig blir det man ønsker for sin egen familie? Og hvordan det å komme hjem, plutselig gir en helt ny ro?

For et lite menneske på halvannet år, er ingenting finere enn å komme hjem til mormor og bestefar.
De er der, når livet går opp og når livet går ned.

Så derfor, kjære besteforeldre: Kanskje nevnes dere ikke i kommunale strategidokumenter, kanskje snakker man ikke om dere på byutviklingskonferanser.
Men jeg mener besteforeldre er motor og motivasjon for mange småbarnsfamilier.
For midt i hverdagen, når jobben tar tid, snørra renner, ungene griner og søvnen blir borte: tenk å ha en bestemor eller bestefar som henter i barnehagen og lager fiskeboller i hvit saus til middag.

Det ligger mye god befolkningsvekst i sånt.

 

Denne teksten ble først publisert i Østlands-Posten 11.november 2015