Oppvekst

Pi opphøyd i annen

Larvik - en realfagkommune. Kjeeeedelig, tenker kanskje du. For er ikke realfag bare tørre tall? – Nei, sier Larviks 5-åringer. For dem er realfag både blod, tåfis og klisseklatt.

– Vet du ikke hva klisseklatt er? Prosjektleder for Pi-parken i Larvik, Gunbjørg Hauge, er helt fortørna. Nå retter hun litt på krøllene og forklarer at klisseklatt, det er det samme som maizenna og vann. Massen kan du både klisse og klasse med, og hvis du slår eller klemmer på den, ja da slår materialet tilbake og blir hardt.

Eksperiment som dette foretas daglig i pi-parken i Larvik. Her settes realfag ut i praksis og gjennom lek og moro, lærer de seg å bli glad i teknologi, naturvitenskap, forskning, matematikk, konstruksjon og IKT. Barn fra kommunale barnehager får 4 dager sammen med Gunbjørg, private barnehager og sfo-tilbud leier seg også gjerne inn.

Barn fra kommunens fire IFokusbarnehager er virkelig privilegerte. I løpet av sitt siste barnehageår tilbringer disse 5-åringene mellom sju og ni uker i pi-parken. Her får de leke med reagensrør, forstørrelsesglass, slim, blod, kart, kompass, linjaler og passere. Målet er å ufarliggjøre realfag og forstå abstrakte begrep innen teknologi, naturvitenskap, forskning, matematikk, konstruksjon og IKT: Hva er mengde, volum og tyngde? Hva er kald luft, hva er varm luft? Hva lys og hva er mørke?

"Hvis jeg kommer inn i et rom der det flyter og er grisete, ja da vet jeg at her har det foregått, her har barna forsket"
Hvem klarer å blåse mest luft inn i en flaske?

 

Professor Baltazar
– Alt som har en funksjon er realfag, konkluderer Gunbjørg Hauge og ramser opp: Vi har teknologi, biologi, miljø og energi.
– Man trenger ikke være utdannet forsker for å tenke over og leke med disse emnene, tvert i mot, barn gjør det jo hele tiden. Hvis vi som voksne ikke skjønner hvor mye realfag det er i leken, ja da har vi bomma!

Når barna spør Gunbjørg om noe, er det ikke alltid hun kan svare. I stedet spør hun gjerne tilbake. – Ja, det er sant. Og hva skal vi med det? Hvordan fungerer det? Eller hva skulle vi gjort uten?

– Nei, jeg er ikke utdannet professor, innrømmer Gunbjørg, men vedgår at hun kanskje er over middels nysgjerrig. Hun legger til at hun har fordypning i naturfag fra Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet Alta, samt erfaring som pedagog i SFO, skole og 12 år på Lysheim barnehage. Prosjektlederen slår fast at barn bør få leke og utfolde seg, og øyeblikk som voksne mener er kaotiske, kan for barna oppleves som rein magi.

– Det kan være en helt egen, og veldig magisk atmosfære i et rom hvor 5-åringene ser på vampyrblod i forstørrelsesglass. 

FAKTA OM @PIPARKEN

  • En del av den nasjonale satsningen på realfag

  • Målet er stimulere til interesse for teknologi, naturvitenskap,
    forskning, matematikk, konstruksjon og IKT.

  • Gjennom trygge rammer, med fokus på omsorg, lek og realfag
    får barna knekke mange spennende nøtter.

  • Barn i kommunale barnehagene får fire dager i pi-parken.

  • I nærheten planlegges det Mattepark og det er etablert et Newton-rom.
    Dette åpner for spennende samarbeid og gjensidig bruk.

  • Larvik er Vestfolds eneste realfagskommune. Et viktig kriterium er at kommunen har klare mål for arbeidet med realfag i skoler og barnehage

www.ifokusbarnehagene.no/pi-parken

Oversikt over alle barnehager i Larvik

Er du større enn deg selv kanskje?
I dag er det kroppen som er tema. På hver sin personlige plansje har 20 fem-åringer fra Torpaløkka og Grevle  tegnet seg selv. På skissen er hjerte plassert, blodomløp og hjerne. I løpet av dagen skal de notere seg egen vekt, høyde, hodeomkrets, lungevolum og lengde på foten.
Forsiktig plasserer Areana Friberg Kruezyu den venstre foten sin ved siden av et målband.
– 18 centimeter, registrerer hun. – Bra, repliserer pedagogisk leder ved Grevle Barnehage Janne Engstrøm. Like etter følger  hun opp med neste oppgave: – Nå går du og henter skoen din i gangen, så ser vi på den.
I pløsa står tallet 30. Og hva betyr det?
– Det er størrelsen, lyder det fra Trygve Wannebo. Han har en helt unik interesse for tall og har spesialisert seg på å telle nedover fra 100.
Janne nikker og tegner resultatene ned på Areanas plansje: Lengde fot: 18 cm. Skostørrelse: 30.

Ikke til dekket bord
– Nå må dere finne utstyr, oppfordrer Gunbjørg og påpeker at det er det å gjøre som er gøy.
– Hvis jeg kommer inn i et rom der det flyter og er grisete, ja da vet jeg at her har det foregått, her har barna forsket. Ebba Otilie Ustad og Ida Bruflot leiter fram forstørrelsesglass og pipette. Nå skal skrukketrollene til pers.
– Kanskje en av dem bærer på et barn på magen, foreslår Gunbjørg. – La oss sjekke!
Heldigvis er det lokk på glasset og heldigvis er det gjennomsiktig. Her på pi-parken ligger ting til rette for skikkelig forskning. Ebba lar forstørrelsesglasset hvile på nesa, men skrukketrollet hviler ikke. – Hjelp! Stopp!

En ting er forstørrelsesglass, mer imponerende er kanskje parkens eget digitale mikroskop. 
– Maskinen står på hele dagen, informerer Gunbjørg, setter lupen mot Idas arm, tar bilde av huden og printer det ut på papir: – Se huden din glitrer som en stjernehimmel!

Les mer: Pi-parken høster skryt fra Kunnskapsdepartementet
Stor skritt for menneskeheten: I pi-parken testes målenhetene ut i praksis, volum, lengde og radius. Arianas fot er eksempelvis 18 centimeter lang.
Gener eller bare bløff
Kanskje er det ikke rart at foreldre som skal hente 5-åringen sin fra pi-parken ikke alltid kommer raskt hjem igjen?
Gunbjørg ler:
– Barna elsker å vise foreldrene sine hva de har gjort i løpet av dagen.
I oppstarten av prosjektet møter prosjektlederen likevel mange skeptiske mammaer og pappaer. Kanskje er de til og med litt redde? Kanskje har de selv et anstrengt forhold til realfagene? Ikke sjeldent overhører Gunbjørg uttalelser som:
– Du skjønner, i vår familie liker vi ikke matte. Eller: Huff, disse realfagene, det er jo så vanskelig!
Det er slike oppfattelser pi-parken vil få bukt med, for kanskje har ikke tallforståelse noe med gener å gjøre, kanskje hjelper det å bruke tallene bevisst slik at vi helt grunnleggende forstår hva vi skal med dem?
– Når barna er hjemme, fortsetter de å forske og eksperimentere og dette smitter over på både foreldre og mindre søsken, smiler Gunbjørg og er fast bestemt på at pi har en mye større kraft enn sine 3,14.

– Når barna er hjemme, fortsetter de å forske og eksperimentere og dette smitter over på både foreldre og mindre søsken

Hvem er Pi-parken til for?
Pi-parken er et generelt oppveksttilbud tilpasset barn i førskolealder, fra 5 – 6 år.
Programmet består av sju til ni uker fordelt på barnas siste barnehageår.
Tilbudet gis fortrinnsvis for barn som går i kommunens fire i-Fokusbarnehager:
Torpeløkka, Grevle, Lysheim og Tjølling. Også andre private barnehager har leid seg inn i lokalene på Verksgården i Larvik. Barn som går på en av de øvrige kommunale barnehagene har pr. dags dato fire dager i pi-parken.
Pi-parken er derfor en del av den nasjonale satsningen på realfag og et preventivt tiltak mot statistikk som forteller at 3 av 10 norske skoleelever dropper ut av videregående skole. Frafallet er størst blant dem som studerer realfag.

Les mer: 
Erna Solberg: - Både @Pi-parken, Newton-rommet og Matteparken som er planlagt her, er utrolig spennende

–Lurt med daglig mattesnakk med barna

Det kan være en helt egen, og veldig magisk atmosfære i et rom hvor 5-åringene ser på vampyrblod i forstørrelsesglass.
Gunbjørg Hauge, leder for pi-parken i Larvik, opplever magiske øyeblikk nesten hver dag. – Når 5-åringene kommer ut av barnehagen, blir de samlet på en helt egen måte. Her kombineres lek, forskning, eksperimentering og utforskning. Slikt blir det god læring av!
"Veldig nytenkende. Både barnehagen, Newton-rommet og Matteparken som er planlagt her, er utrolig spennende. Barn trenger et mer naturlig forhold til realfagene, for i altfor lang tid har nok mange oppfattet realfag som noe som er for vanskelig. Så dette er viktig!", sa statsminister Erna Solberg under sitt besøk på @piparken barnehage. Foto: @piparken